Tv-aksjonsdagen for WWF et hav av muligheter er her! Bli med å støtt årets kamp mot plast!

I år er den fysiske bøsseaksjonen byttet ut med digital bøssebæring. Vi i aksjonskomiteen, som i år ledes av varaordfører Iselin Bjørnstad, håper at alle Rakkestads innbyggere har lyst til å gi et bidrag. Bli med i kampen mot plast i havet, hvert bidrag nytter

Slik gjør du:

• Registrer deg på blimed.no
• Gjør bøssa personlig.
• Del i nettverket ditt. 

Jovelyn Baladjay plukker og sorterer plastsøppel i Manila. Gjennom programmet “Mrs. Walastik” får kvinner bedre mulighet til å forsørge seg selv, samtidig som det forhindrer at plast havner i havet.

–  Når plastsøppelet havner i naturen, tetter det til elvene og fører til flom. Vannet blir skittent og barna våre syke. Ved å samle inn og sortere plasten bidrar vi til at dette ikke skjer, forteller den  38 år gamle fembarnsmoren.

For hver kilo plast de samler inn og sorterer, får de utlevert nødvendige husholdningsartikler. Kvinnene får i tillegg en utbetaling på 50 kroner per arbeidsdag.

– Pengene jeg tjener på å plukke og sortere plast, gjør at jeg kan betale for barnas utdannelse og skoleutstyr. I tillegg lærer vi barna at det lønner seg å sortere og resirkulere søpla. Ikke bare for pengenes skyld, men for å ta vare på miljøet og naturen rundt oss. Jeg skulle ønske det fantes flere programmer som Mrs. Walastik, slik at alle kunne få mulighetene, avslutter Jovelyn.

På Filippinene skal WWF bidra til at opptil 500 000 mennesker får tilgang til lokale gjenvinningsanlegg. Det vil spare naturen for nesten 3000 tonn plast i året. Gjennom samarbeid med lokale myndigheter, virksomheter og skoler, skal vi bidra til bedre avfallshåndtering i nesten en tredel av Manila, som er verdens tettest befolkede by.

­«Beskytt naturen, slik at naturen kan beskytte oss!» er slagordet til kvinnen som bruker søppel til å styrke lokalsamfunnet.

– Vi sparer penger ved å samle inn søppel, sier Ibu Yuli om initiativet hun har satt i gang.

I 26 år har hun bodd i landsbyen Citeko, ved ett av utløpene til elven Ciliwung i Indonesia. Elven regnes som en av verdens mest forurensede. Hvert år fører den tusen tonn plast ut i havet.

Før kunne Ibu Yuli vaske klærne sine i elven, men nå har søppelet hopet seg opp i elveløpet. Om sommeren kan lukten bli nær uutholdelig for innbyggerne. Likevel må mange kaste sitt eget søppel i elven, i mangel av andre tilbud.

En dag bestemte Ibu Yuli seg for å ta grep. Nå viser hun lokalbefolkningen hvilken ressurs søppel kan være.

– Vi har en Whatsapp-gruppe der vi gjør avtaler med de lokale innbyggerne. Hver lørdag kommer de som ønsker det hit og leverer avfallet sitt, sier Ibu Yuli.

Plast og annet materiale av verdi sorteres ut og selges til resirkuleringsanleggene. Deretter går pengene til å betale ned boligskatten for dem som bidrar med avfall. Organisk materiale går blant annet til å lage gjødsel slik at Ibu Yuli kan plante nyttevekster og blomster i nabolaget. Annet materiale som ikke selges gjøres om til møbler, blomsterpotter og til og med klær.

Gode avfallssystemer kan bidra til å endre lokalsamfunn og gjøre mennesker enda mer knyttet til sitt nærområde. Gjennom TV-aksjonen skal WWF sørge for at mer enn 53 000 mennesker langs Ciliwung får tilgang til velfungerende avfallshåndteringssystemer, i samarbeid med lokale organisasjoner og lokale myndigheter. På denne måten kan vi stanse opp til 530 tonn plast fra å havne i naturen hvert år.

Når flere får øynene opp for at vi kan gjøre området renere samtidig som vi gir noe tilbake til lokalsamfunnet, er jeg sikker på at mange flere kommer til å bidra, sier hun.

Etter årevis med søppelhåndtering for lokalsamfunnet har «Mr. Dum» lært seg noen triks.

– Det påvirker folk på en positiv måte. Hvis du ser at lokalbefolkningen tar godt vare på søppelet sitt, vil ikke du heller forsøple, sier den energiske pensjonisten og peker utover den skinnende rene gaten.

For 16 år siden ble Dum valgt til leder for lokalsamfunnet sitt. De siste årene har stort sett all tiden hans gått til én ting: å gjøre overfloden av plastavfall og annet søppel i området om til en ressurs for befolkningen. Han samler inn avfall fra butikker, kafeer og husholdninger, enten for en liten sum penger, eller helt gratis. Alt tas med til et lager og sorteres. Det som kan, selges videre til et av byens mange resirkuleringsanlegg.

Dette er ingen liten jobb. På en gjennomsnittlig måned selger Dum omtrent 900 kilo plastflasker og plastposer, i tillegg til over 3500 kilo med annen søppel. Han vet hvordan han skal få mest mulig penger ut av alle gjenstander. For eksempel plukker han etikettene av plastflaskene, og selger dem separat. Profitten fra salget går til lokalkassen – en felles sparebøsse for hele lokalsamfunnet. Ved hjelp av inntekten har Dum blant annet bygget et nytt elektrisk krematorium, slik at de fattige innbyggerne kan gjennomføre tradisjonelle buddhistiske begravelser.

Dum arrangerer også årlige turer til øyer rundt Surat Thani, der plastforsøplingen er svært synlig. 

– Da lærer innbyggerne om hvordan plastforsøpling påvirker livet i havet, og at det de gjør hjemme får konsekvenser andre steder, sier Dum.

En av dem som alltid gir avfallet sitt til Dum, er Ms. Udomporn Pichitmano. Hun har drevet nabolagets lokale kaffesjappe i mer enn 50 år og er fra seg av begeistring for forandringen i lokalsamfunnet.

– Det er så mye renere i gatene nå. Uten Mr. Dums system fylles nabolaget av løshunder. Det blir ekkelt og lukter vondt, også inne i kafeen. Det han har satt i gang har stor betydning oss alle, forteller hun.

Ved hjelp av pengene fra TV-aksjonen skal WWF bygge videre på initiativet Mr. Dum har satt i gang i Surat Thani. Til sammen skal vi gi 310 000 innbyggere i Thailand et bedre søppelhåndteringstilbud gjennom ordninger som styrker lokalsamfunnene.

For søppel kan også være gull.

Fiskeren Tran Van Cuong fra Vietnam får av og til mer søppel enn fisk i garnet. Nå frykter han for fremtiden i et stadig tøffere yrke.

– Fremtiden? Nei, hvis jeg noen gang får familie og barn, vil jeg ikke at de skal følge i mine fotspor, forteller 29-åringen fra Hué i Vietnam.

Fiskeryrket går flere generasjoner tilbake i Cuongs familie. Han frykter det vil stoppe med ham. Det har rett og slett blitt en for vanskelig jobb.

Klimaendringer og overfiske gjør at det er færre fisk, og han må lenger ut på havet for å fange dem. På toppen av det flommer havet nå over av plastavfall. Cuong anslår at rundt en tredjedel av fangsten han får i garnet er søppel. Mesteparten er plastposer og plastflasker. Er han nærmere land, kan så mye som halvparten være søppel.

–  Levebrødet mitt er avhengig av naturen og miljøet. Vi må gjøre vårt beste for å redusere plastforsøplingen, mener han.

For tre år siden ble Cuong engasjert i en lokal ungdomsgruppe. Der lærte han hvor negativt plastavfall er for livet i havet. Han skjønte at han måtte endre vaner. Cuong begynte å ta med seg sitt eget søppel tilbake fra båten, gjenbruke det som kunne gjenbrukes, og selge de resirkulerbare bitene til resirkuleringsanlegget. Etter hvert fikk han de andre fiskerne til å gjøre det samme.

– Jeg gjør mitt beste. Hvis jeg påvirker én person, påvirker kanskje denne personen én til. Det gjør en forskjell, sier han.

Fiskerinæringen er en av en rekke lokale næringer WWF skal jobbe med i Hué gjennom årets TV-aksjon. Med midlene skal WWF blant annet kutte bruken av engangsplast ved 50 fiskebåter og opptil 10 oppdrettsanlegg. Gjennom dette og andre målrettede tiltak i byen, skal vi spare naturen for mer enn 125 tonn plastsøppel i året.

Nå håper Cuong at vi sammen kan bidra til å redusere plasten i havet.

– Til unge mennesker i Norge vil jeg si: vær så snill og støtt oss unge i Hué, slik at vi kan nå ut til enda flere fiskere, og gi dem kunnskap og bevissthet!