Kommunene har et selvstendig ansvar for å ha nødvendig oversikt over egne areal- og naturressurser, herunder biologisk mangfold. Det er forventet at kommunene gjennomfører kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold.
Det forutsettes at hensynet til biologisk mangfold veier tungt i alle lokaliseringsvedtak med betydning for arealbruk, også etter sektorlovene
Hensynet til leveområder for truede og sårbare plante- og dyrearter skal tillegges særlig vekt.

Berggrunn og løsmasser.jpg
Berggrunn og løsmasser.jpg
Vannets kretsløp.jpg
Vannets kretsløp.jpg

Vann som ressurs

For å kunne kalle noe en naturressurs er det tre ting som må oppfylles:

  1. Det må forekomme i naturmiljøet
  2. Mennesket må ha teknologi og økonomi til å utnytte det
  3. Det må tilfredsstille menneskelige behov

Vann forekommer i naturmiljøet og regnes som grunnlaget for alt liv. Gjennom historien har mennesker med teknologi og økonomi både som mål og middel utnyttet vann for å tilfredsstille menneskelige behov. Vann har blitt brukt til det aller meste, for eksempel til å kverne korn, til å drive store maskiner, som kjøle- og varmemedium, til elektrisitetsproduksjon, til transport av alt fra handelsvarer til avløp, men aller mest grunnleggende – til drikkevann for planter, dyr og mennesker.

Vann er en fornybar ressurs som følger et naturlig kretsløp. Det innebærer at det er like mye vann i dag som da jorden ble skapt. Det blir imidlertid stadig flere som har behov for vannet. Den norske befolkningen er både heldig og bortskjemt som alltid har det nødvendige vannet tilgjengelig. På verdensbasis er det områder hvor vannmangelen er så stor at det er kilde til humanitære kriser og konflikter. Tilstanden til verdens ferskvannsressurser og nedgangen på kvaliteten og tilgjengeligheten til vannet, er i ferd med å bli et avgjørende tema i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk.