Rakkestad kommunes psykososiale kriseteam gir omsorg og støtte ved ulykker og krise

Psykososialt kriseteam i Rakkestad skal bidra til å oppfylle kommunens ansvar for psykososial oppfølging i samarbeid med de ordinære tjenestene. Målsetting for teamet er å begrense omfanget og skadevirkningne av kriser, katastrofer og ulykker.

Psykososialt kriseteam arbeider først og fremst i akuttfasen. Teamet gir psykososial førstehjelp og vurderer videre hjelpebehov.
Teamet skal i tillegg medvirke til at rammede og berørte enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet i etterkant av kritiske hendelser

Kriseteamet består av:

Medlemmer Varamedlemmer
Kommunepsykolog, Leder Enhetsleder psykisk helsearbeid og rustjeneste
Kommunelege, medisinskfaglig rådgiver Lege (kommunelegens vara)
To ansatte fra psyikisk helsearbeid og rustjeneste  
Helsesykepleier  
Soknediakon  

Andre instanser som barnehage, skole, barnevern og NAV, innkalles til samarbeid utfra behovene i den enkelte hendelse

Hva er en krise?

En krise er en dramatisk og potensielt traumatiserende hendelse som kan true eller svekke funksjoner og verdier hos
enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn

Ansvarsfordeling

Ansvarsfordeling mellom ordinære helse- og omsorgstjenester og psykososialt kriseteam utfra type hendelse/situasjon:

Ivaretas av de ordinære helse- og omsorgstjenestene:

Vurdering av suicidale
Alvorlige somatiske sykdommer/diagnoser
Psykisk lidelse og rusmisbruk
Pårørende ved familiære belastninger i forbindelse med sykdom/lidelse/rus

Helse- og omsorgstjenestene vurderer om psykososialt kriseteam skal varsles ved:

Plutselig spedbarnsdød
Alvorlige og uventede hendelser inkludert dødsfall, spesielt der barn og unge er involvert
Selvmord
Hendelser der de involverte har vært utsatt for potensielt traumatiserende opplevelser av å være truet på livet (ulykker, gisseldrama)
Når noen er savnet

Psykososialt kriseteam varsles alltid ved:

Naturkatastrofer
Store ulykker inkludert transportulykker
Storbranner
Drap

 

Reaksjoner ved krise

Det er normalt å få fysiske og psykiske reaksjoner ved sterke påkjenninger.
 Reaksjonene kan være ulike fra person til person, både i styrke og uttrykksform.

 Vanlige reaksjoner er:

  • Sjokk, forvirring, fornekting, en følelse
    av at det er uvirkelig,
    hukommelsessvikt
  • Tristhet, frykt, sinne, maktesløshet, selvbebreidelse
  • Kroppslige reaksjoner som hjertebank,  
    hyperventilering, svetting, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet
  • Tilbaketrekking, isolering eller
    hyperaktivitet

Oftest trenger en ikke behandling for slike reaksjoner, men for noen kan de bli for voldsomme og langvarige.

Noen enkle råd og mestringstips

Snakk med noen du har tillit til.
Det er viktig at du ikke sitter alene med tankene og følelsene dine rundt det som har skjedd.

Fellesskap motvirker ensomhet og  maktesløshet.
Vær sammen med de som er berørt av samme hendelse, eller som er viktige for deg.
Ta spesielt vare på barna som er berørt.

Fysiske aktiviteter
bidrar til å avreagere negative følelser og minske bekymringer.

Unngå bruk av legemiddel og rusmiddel.
Midlene kan gjøre krisehåndteringen vanskeligere og er ikke anbefalt.
Snakk med legen i tvilstilfelle.

Ved å ta opp igjen vanlige rutiner,
kan en få tilbake en viss grad av trygghet og normalisering.

De fleste har nytte av å komme raskt tilbake
til sin vante rytme og normale arbeidssituasjon.

Illustrasjonsbilde bygdetunet for Psykososialt kriseteam- Rakkestad kommune.jpg

Andre relevante instanser