Jeg var på vei hjem fra jobb som fungerende ordfører da ordfører Peder Harlem ringte fra sitt ferieopphold. Han fortalte at det hadde vært en stor eksplosjon i Oslo sentrum, og vi utvekslet noen tanker rundt dette og at vi måtte følge med på nyhetene om hva dette kunne være for noe. Tanken om det var et terrorangrep streifet meg, men ikke som den eneste mulige årsak. De nærmeste timene viste seg å gi svar på dette og mer til.
Det ble et hektisk døgn og dager etter denne hendelsen. Etter hvert som omfanget av terrorhandlingene ble avdekket, kom selvsagt også spørsmålet om noen rakstinger kunne være rammet av disse uforståelige ugjerningene? Etter hvert framstod det som et mulig senario at tre personer fra Rakkestad kunne være involvert. Det var med stor lettelse senere viste seg at det ikke var tilfellet. Det nye mediet Facebook bidro med å avklare dette på et forholdsvis tidlig stadium.
Den påfølgende lørdag må det kunne sies at vi alle våknet til et Norge preget av sorg. Det hadde skjedd noe ubegripelig i vår bortgjemte og fredelige del av verden! Men det var også dagen vi fant støtte hos familie, naboer og ikke minst venner vi hadde på nettet. Det var viktig å uttrykke støtte og medfølelse i en vanskelig og hittil ukjent situasjon for oss alle. Denne helgen ble ikke slik vi hadde planlagt den. Hendelsene i Oslo og på Utøya overskygget alt. Vi heiste flagget på halv stang og det ble tent lys i de mange hjem.
Terrorangrepene ble gjennomført mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud. Til sammen 77 mennesker mistet livet i angrepene. Vi var ikke lenger kun tilskuere til terrorismen, men derimot ofre for det mange kalte en gal manns tanker og gjerninger. Samholdet i det norske folk kom tydelig til syne i dagene etter terroranslaget. Over hele landet ble det arrangert rose- eller fakkeltog. Også her i Rakkestad der Ordfører Harlem avbrøt sin ferie og gikk i spissen for toget fra Kulturhuset til kirken. Rundet 500 mennesker deltok etter et initiativ som startet opp på Facebook. Det ble også lagt ut kondolanseprotokoll i Rådhuset hvor svært mange rakstinger ga uttrykk for sin medfølelse.
Det er lett å ty til ropet om hevn og represalier i lys av en slik hendelse, men det norske folk svarte på en helt annen måte. Vi lot oss ikke knekke og vi nektet å la noe eller noen hindre oss i å utøve vårt demokrati slik vi har gjort over lang tid. Etter en slik forferdelig hendelse skal det være rom for sorg og savn og vi skal aldri glemme de sterke og gode menneskene vi mistet 22. juli 2011, men veien videre er det vi selv som skal bestemme!
I årene som har gått har det vært lagt til rette for nasjonale markeringer etter hendelsene
22. juli 2011. Det er også tilfelle nå i 2015 – fire år etter, da det blir åpnet et informasjonssenter i Regjeringskvartalet som tar for seg de dramatiske hendelsene på selve dagen og dagene etterpå. Selv om det har fremkommet mange sterke reaksjoner på denne utstillingen, er det uansett viktig at vi ikke glemmer det som skjedde. På Utøya blir det offisielt åpnet et minnested fire år etter massakren. Dette er et sted for de etterlatte som har mistet sine kjære, men også et minnested for alle andre besøkende. Stedet vil bidra til å holde hendelsene og minnene ved like også for kommende generasjoner.
Villy Tjerbo
Varaordfører