Vannforsyning

I Rakkestad kommune er det ca 4500 personer som er tilknyttet offentlig vannforsyning.

Dette fordelt via de 5 vannverkene som er i bygda:

  • Fladstad, Sander (disse 2 vannverkene forsyner Rakkestad sentrum) 
  • Kirkeng (Degernes) 
  • Tjernes (østbygda)
  • og Rudskogen.

Fladstad vannverk henter vann fra Rakkestadelva som blir fullrenset. De andre vannverkene forsynes med grunnvann.

Alle abonnenter til kommunalt vann skal ha vannmåler. Denne utleveres gratis fra kommunen, men abonnenten er ansvarlig for å ta vare på den på forsvarlig måte (for eksempel at den ikke fryser i stykker).

Abonnenter får vannet sitt gjennom et kommunalt og privat ledningsnett. Rakkestad kommune har ca 8,6 mil med kommunale vannledninger å forvalte.

I tillegg har abonnentene private stikkledninger som er deres ansvar.

Hva betyr utette kraner og ventiler?

All form for lekkasje på privat sanitæranlegg er huseiers ansvar, og må utbedres for eiers regning. Ved mistanke om lekkasje, må rørlegger/ maskinentreprenør kontaktes. Susing i rørene er tegn på lekkasje.

Når det ikke brukes vann i huset, skal det ikke registreres forbruk på måleren. Dersom en av de små viserne/ tallene beveger seg, har man lekkasje på egne rør.

Et rennende vannklosett vil kunne bety ekstrautgifter på flere tusen kroner i året. Urolig overflate i klosettet kan medføre et forbruk på ca 400 m3 pr år. Dette koster deg over kr 20.000,- i året!!

Dryppende kran koster deg ca kr 500,- i året i forbruk!

Vannforbruk

Normalt vannforbruk pr person er ca 50-70 m3 i året (50 000- 70 000 liter).

Dette tilsvarer ca 140- 190 liter pr døgn.

Dette bruke vi vannet til - illustrasjonsbilde Kilde: Niva 1981 regjeringen.no.jpg

Er det kommunale drikkevannet dyrt?

En halvliter flaskevann i butikken koster ca 20 kr.

Dette tilsvarer ca 1 000 halvlitere tappet fra springen!

Hva eier jeg, og hva eier kommunen?

I prinsippet eier kommunen hovedledningene i gata, og hver husstand eier ledningene fra og med tilkoblingspunkt på hovedledningen og inn til hus. Dette gjelder også selv om hovedledningene ligger på motsatt side av gata i forhold til egen bolig.

Dersom du får en vannlekkasje rett utenfor eller inne i huset ditt, er det viktig å vite hvor stoppekranen til vannet er.

  • hva eier jeg og hva eier kommunen - illustrasjonsbilde.jpg
  • Stoppekranen er ditt ansvar som huseier.

Hva må jeg tenke på i forhold til avløpssystemet mitt?

  • Ikke kast skurefiller, mopper,  q-tips, kondomer, sanitærbind, tamponger, kluter, engangsmopper etc i avløpet.
  • Tøm ikke olje, kjemikalier, løsemidler eller matfett i sluk eller wc.
  • Sørg for å ha rist på takrennene for å hindre løv etc å komme inn i rørsystemet.
  • Sørg for å renske egne gårdskummer/ sluk med jevne mellomrom.
  • Finn ut hvor du har egne stakeluker og rør, og sørg for at disse er tilgjengelig og har tette lokk.
  • Vannledning bør være av plast.
  • Spillvannledning skal være tett og av plastmateriale.
  • Spillvann og overvann skal være i separate rørsystemer.

Noen nøkkelord/forklaring:

VA-sanering; å bytte ut gamle rør i bakken med nye

Spillvann; Alle innvendige avløp. Dette gjelder også sluk i kjeller.

Overvann; regnvann, drensvann, smeltevann etc.

Separering; å skille spillvann og overvann i 2 separate rørsystemer. Spillvann skal til renseanlegg og regnvann til bekk/ elv.

Sanering

Det vil i tiden fremover foregå relativt omfattende saneringsarbeider i Rakkestad kommune.
Dette gjøres for å skifte ut gamle rør med nye, pluss at vi skal separere spillvann og overvann. Kommunen står for utskifting av hovedledninger.

I sammenheng med dette, eller rett etterpå, vil det for mange abonnenter bli behov for å sanere sine stikkledninger. Dette må bekostes av den enkelte huseier.

Først ut er Bergenhusområdet. Berørte huseiere vil bli kontaktet nærmere.

Når det gjelder lekkasjer og tette avløp på privat ledningsnett må det tas kontakt med autorisert rørlegger