Godt samspill

Tiltakene innebærer en samtidig behandling av mor og forebygging for barn. Barna inkluderes i gruppen utfra risiko, ikke ut fra symptomer. Metoden handler om å gjøre en tidlig innsats og ikke vente på at symptomer skal utvikle seg. Dårlig psykisk helse i befolkningen er en av samfunnets største utfordringer, derfor er det viktig med forebyggende tiltak.

Modellen er et tilbud til gravide og mødre/fedre med barn opp til 2 år, der mødrene opplever psykiske vansker og/eller rusrelaterte problemer, eller har en belastende historie som gjør at det kan være ekstra krevende å få til et godt samspill med sitt (kommende) barn. Tiltakene er basert på kunnskap om tilknytnings- og utviklingspsykologi. Tilnærmingen som brukes følger i stor grad «Trygghetssirkelen» (Circle of Security, ofte forkortet COS), utviklet av psykologene Bert Powell, Glen Cooper, Kent Hoffman og Bob Marvin.

Behandling og forebygging fra graviditet

Det er ønskelig at mødrene rekrutteres så tidlig som mulig for å oppnå et best mulig resultat. Det beste er om de kan rekrutteres allerede som gravide, og i hvert fall før barnet er 18 mnd.
Rekruttering til gruppen kan foregå gjennom jordmor, fastlege, helsestasjon, psykisk helse/rusteam, familiehjelp, barnevern eller andre som kommer i kontakt med mor. Man ønsker en tidlig, systematisk og langvarig innsats.
Barn har det sjeldent bedre enn sine foreldre, og derfor må vi jobbe gjennom foreldrene for å kunne hjelpe barna. Barn må få hjelp på bakgrunn av de risikofaktorene som er i livet deres, før symptomene på psykiske problemer utvikler seg. Samtidige behandling og forebygging både individuelt og i grupper gjør at mødrene blir bedre i stand til å ivareta både seg selv og barna sine.

Dette er Sarpsborgmodellen

Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune utviklet modellen i 2013, og Familiesenteret i Rakkestad kommune har jobbet etter modellen siden høsten 2018. Den består av følgende tiltak:

  • Deltagelse i ukentlig mor/barn-gruppe (pauser i skoleferiene). Samlingene har en varighet på 2 timer og inkluderer lunsj, fri lek for barna, samtaler, undervisning om psykisk helse, og øvelser for avspenning og godt samspill.
  • Samtaler hos psykolog om deres egen oppvekst/barndom og tilknytningserfaringer med utgangspunkt i Adult Attachment Interview. Intervjuet tilbys også fedrene til barna.
  • Deltagelse i COS-P (Trygghetssirkelen, foreldreveiledningskurs basert på COS) for mødrene og respektive fedre hver for seg (ordinært 8 kurskvelder).
  • Systematisk veiledning for mødrene. I Rakkestad tilbyr vi også COSI (skreddersydd variant av COS, med video-feedback).
  • Individuelle samtaler/møter med en gruppeleder inntil 5 ganger pr semester, om temaer knyttet til modellen.

Flere faggrupper jobber med Sarpsborgmodellen for å sikre det tverrfaglige perspektivet. Alle jobber for å fremme en trygg tilknytning mellom mor og barn.

I mor/barn-gruppen er det tre fagpersoner tilstede hver gang:
2 gruppeledere, samt psykolog eller fysioterapeut.
Det vil totalt være 4 gruppeledere tilknyttet modellen:
én psykiatrisk sykepleier med videreutdanning i KID/ KIB og medisinsk yoga, én vernepleier med videreutdanning innen rus og psykisk helse, én sosionom med videreutdanning både i familieterapi og i samspill og tilknytning, og én helsesykepleier med mangeårig COS-P erfaring
Kommunepsykologen har det faglige ansvaret for modellen, og vedtak om tjenesten fattes i Enhet psykisk helsearbeid og rustjeneste.

En ny hverdag

Sarpsborg kommune som har jobbet etter modellen i flere år ser større gevinster enn de kunne forestille seg. Mødrene føler seg mer nyttige nå. Ikke bare har de en bedre tilknytning til barnet sitt, flere har også begynt å jobbe og studere igjen. I tillegg til at hverdagen er bedre for disse mødrene, innebærer også modellen en stor sosialøkonomisk besparelse og gevinst for samfunnet. Det vil fortsatt ta flere år før man ser fasiten på hvordan det går med barna som har deltatt i modellen, men forskningen på tilknytningspsykologi tilsier at en trygg tilknytning fra starten er det beste utgangspunktet for en god psykisk helse.

Dette kan på sikt bidra til å jevne ut sosiale forskjeller, og gi et bedre liv for kommende generasjoner.