Miljøhensyn i skogbruket
Miljøhensyn i skogen kan deles inn i generelle og spesielle miljøhensyn.
De generelle går i hovedsak ut på å sette igjen kantsoner rundt vann og myrer, sette igjen livsløpstrær ved hogst, rette opp sporskader, ta hensyn til mye brukte stier osv.
De spesielle miljøhensynene er knyttet opp mot nøkkelbiotoper, tiurleiker osv hvor skogeier plikter å ta særlige hensyn i et bestemt område. Nøkkelbiotopene er registrert på ulikt vis. Miljøregistreringer i Skog (MiS) er en mye brukt metodikk.
Viktige begreper og kommunens rolle
Levende Skog har vært et bredt anlagt prosjekt for et bærekraftig skogbruk i Norge.
Et bærekraftig skogbruk skal sikre skogens økonomiske, miljømessige og sosiale verdier. Representanter for skogeierorganisasjonene, skogindustri, myndigheter, fagbevegelse, miljø-, frilufts- og forbrukerorganisasjoner har deltatt aktivt i prosjektet.
Partene har blitt enige om til sammen 25 kravpunkter, Levende Skog-standardene. Disse kravpunktene er retningsgivende for de miljøhensyn skogbruket må ta i dag.
Miljøsertifiseringer
Miljøsertifiseringer et begrep som er knyttet opp mot kjøp og salg av tømmer.
Andelslagene i skogbruket, for eksempel Viken Skog BA og Glommen Skog BA, må være miljøsertifisert for å ha ryggen fri når de omsetter tømmer. Det vil si at de må kunne dokumentere at skogeier som de kjøper tømmer av tar de miljøhensyn som er påkrevet i dagens skogbruk. I praksis betyr dette at de kun kjøper tømmer av skogeiere som enten har gjennomført registrering av viktige biologiske områder i sin skog (for eksempel MiS) eller som er så små at man kan utøve et ”føre var” skogbruk ved den enkelte drift (~skogeiendommer < 100 daa)
Skogbruksloven
Skogbruksloven gir klare signaler om at det skal tas miljøhensyn i skogen.
Allerede i formålsparagrafen står det ”Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen.”
Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål.
Forskrift om bærekraftig skogbruk
Forskrift om bærekraftig skogbruk sier i sin formålsparagraf at ”Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. § 1 i skogbrukslova.” Miljøkravene tar utgangspunkt i at de som etterlever Levende Skog standardene også vil oppfylle kravene i forskriften.
Kommunens rolle
=> Kommunens rolle er først og fremst å føre tilsyn med at miljøkravene i skogloven og i forskrift om bærekraftig skogbruk blir fulgt. Dette gjøres blant annet gjennom stikkprøver ved hogst-,miljø- og foryngelseskontrollen som utføres hvert år. Rollefordelingen opp mot miljøsertifiseringsorganene er ikke endelig klarlagt. Stortinget understreket derimot i sin behandling av forskriften at den ikke skulle føre til mer byråkrati eller svekke forutsigbarheten for skogeiere som driver i henhold til Levende Skog standardene.
Kommunene er ellers som oftest med i styringsgruppa og prosessen rundt områdetakster med Miljøregistreringer i Skog (MiS).
Relatert informasjon
Sist oppdatert