Hopp til innholdet

Ekteskap eller samboerskap

Når to personer gifter seg, blir de omfattet av ekteskapslovens regler, som bl.a. regulerer det økonomiske forholdet mellom ektefeller. Samboere har som hovedregel økonomi som to enslige, med mindre de regulerer sine økonomiske forhold gjennom private avtaler.

I et ekteskap har begge parter plikt til å forsørge hverandre.

Ektepar som ikke har avtalt noe annet, har felleseie. Ved separasjon/skilsmisse skal eiendeler og formue fordeles etter reglene i ekteskapsloven. Felleseie skal som hovedregel fordeles likt.

Når en av ektefellene dør har den andre part arverett. Ektefeller har rett til en minstearv på 4 G hvis de har felles barn, og 6 G hvis de ikke har barn. Minstearven kan ikke tilsidesettes ved testament, og den går foran barns pliktdelsarv. Når en av ektefellene dør og de har felleseie, kan den andre på visse vilkår overta hele formuen uten å skifte med de andre arvingene. Dette kalles uskifte eller «å sitte i uskiftet bo». Fordelingen av arven etter den døde ektefellen kan m.a.o. utsettes til den gjenlevende gifter seg på nytt eller dør.

Samboere har ingen økonomiske forpliktelser overfor hverandre. Ved samlivsbrudd beholder hver part sine eiendeler og eventuelle sameiegjenstander blir fordelt ut fra hvor stor andel de eier hver. Samboere må som hovedregel ha skrevet en samboeravtale dersom eiendelene deres skal fordeles på en annen måte. Samboere har ingen arverett etter hverandre, dersom de ikke skriver et testament. Barns pliktdelsarv går likevel foran testamentsarv. Samboere har ingen rett til å sitte i uskiftet bo. Det vil si at den gjenlevende må gjøre opp boet/skiftet ved dødsfall.
Kilde: Norge.n

Sist oppdatert

Fant du det du var på jakt etter?