Reguleringsplaner

Reguleringsplaner er definert som lokale forskrifter og skal utarbeides av fagkyndige, i samarbeid med de som ønsker/går inn for en utvikling. Enhver som ønsker det kan fremme forslag til private reguleringsplaner, men kommunens faste utvalg for plansaker må som planmyndighet ta stilling til om det vil gå inn for forslaget.
Når et planforslag er varslet og utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven, og kommunens faste utvalg for plansaker går inn for forslaget, kan planen legges ut til offentlig ettersyn/høring.
Etter at planen har vært ute til ettersyn, skal planen behandles på nytt i det faste planutvalget, sammen med merknader som kommer inn under høringen, og til slutt i kommunestyret.
Så snart en reguleringsplan blir endelig vedtatt av kommunestyret er den juridisk bindende for alle parter og et rettskraftig hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av den planlagte utbyggingen/endringen.

Planen fremstilles i kartform.

En detaljregulering gjelder gjerne for et mindre område og kan være en detaljering av en reguleringsplan.

En reguleringsplan eller detaljregulering skal utarbeides når det er krav om det i kommuneplanen.

Til en reguleringsplan eller detaljregulering skal det være egne bestemmelser som fastsetter ytterligere arealbruk og regler for byggetiltak og andre inngrep.

En planbeskrivelse utdyper og forklarer detaljplanen og tilhørende bestemmelser.
Beskrivelsen er ikke juridisk bindende i motsetning til detaljplanen med tilhørende bestemmelser.

• forslag til regulerings- /detaljregulering
• forslag til bestemmelser
• planbeskrivelse

Et planforslag fremmes av grunneier eller noen som representerer grunneier, til kommunen.
Planforslag skal behandles etter plan-og bygningsloven. Prosessen kjennetegnes ved offentlig og 
medvirkning jfr. forvaltningsloven. 
Prosessen fram til gyldig plan tar normalt fra 1/2 - 2 år.