Miljøfyrtårn og miljøsertifisering

Miljøfyrtårn er et nasjonalt program, som har til formål å heve standarden i miljøspørsmål i offentlige og private bedrifter. 

Hvem kan sertifiseres?
Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller antall ansatte. Miljøfyrtårns bransjekrav er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige virksomheter.

Hva er fordelene ved å bli en Miljøfyrtårn- bedrift?

  1. Bli bærekraftig
  2. Oppnå konkurransefortrinn
  3. Styrk merkevaren
  4. Kutt kostnader
  5. Sett mål og skap resultater
  6. Senk sykefraværet
  7. Få kvalitetsstempel
  8. Bygg omdømme

Sertifiseringskritererier for Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn passer for alle typer virksomheter – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner.
Med tilpassede kriterier for over 80 ulike bransjer Lenke til et annet nettsted., gjør Miljøfyrtårn bærekraft konkret og lønnsomt.


For å bli sertifisert må du oppfylle følgende kriterier:

  • grunnleggende felles kriterier
  • kriterier til byggeier eller leietaker
  • bransjekriterier


Finn sertifiseringskriterier Lenke til et annet nettsted.

 

Kilde: Sertifisering - Miljøfyrtårn.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Ta kontakt med Rakkestad Næringsråd - så vil de være behjelpelig med å finne kursholder før kommunen sin sertifiseringsrolle kommer inn.

Kontaktinformasjon:

Tlf. 901 62 516
e-post: post@rakkestadnaringsrad.no

Miljøfyrtårnsertifisering har vist seg for mange kommuner å være en drivkraft til å engasjere næringsliv og virksomheter på å gjøre om på rutiner og forbedre sitt arbeidsmiljø og nærmiljø på en inspirerende måte.

Områdene hvor det jobbes med forbedring er:

  • Informere om miljø til ansatte og virksomhetens forbindelser
  • Energisparing
  • Kildesortering
  • Miljøvennlig renhold
  • Miljøvennlig innkjøp
  • Transport
  • Forebygging av ulykker og skade.
  • Bedre arbeidsmiljø m.m.

I barnehager har dette for eksempel ført til at matavfall og hageavfall komposteres og at miljøpedagogikk og natur er i fokus. Virksomhetene driver også en utstrakt kildesortering. I tillegg benytter barnehagene kollektive transportmidler, de unngår å kjøpe inn engangsmateriell og de har igangsatt en rekke energisparende tiltak. Dessuten dyrker enkelte av de de litt egne grønnsaker. På flere av disse tiltakene deltar ungene, og de lærer gode miljøholdninger i allerede ung alder.

Virksomheter som ønsker å bli et miljøfyrtårn må gå opp til en miljøeksamen. Da har de på forhånd hatt en en miljøgjennomgang og sammen med en godkjent miljøkonsulent skrevet en rapport som er prøvet i forhold til både generelle bransjekrav og spesielle bransjekrav.

Det utpekes én person som skal være Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen
Ta kontakt med kommuner i regionen for å samarbeide om Miljøfyrtårn
Kommunen må ta ansvar for at det finnes tilstrekkelig sertifisørkapasitet i regionen. Sertifisørkurs holdes 2-3 ganger pr år
Kommunen oppfordres til å kontakte konsulentmiljøet i regionen og informere om konsulentkurs – holdes 3-4 ganger pr år.
Kommunen bør være en pådriver i forhold til samlinger for og kontakt med Miljøfyrtårn-virksomheter i kommunen/regionen.
Miljøfyrtårn har mer informasjon om hva er et Miljøfyrtårn? Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

 

Sist oppdatert

Fant du det du var på jakt etter?