Hva gjør du hvis du mistenker at du er syk med det nye koronaviruset?

Dersom du har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, skal du holde deg hjemme. Det gjelder også hvis du har lette symptomer som for eksempel forkjølelse eller vondt i halsen. 

De fleste som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, behøver ikke testes for det nye koronaviruset (covid-19). Testene skal forbeholdes sårbare grupper og helsepersonellet som behandler dem. Det er laget testkriterier for hvem som bør testes. 

Hvis du har luftveissymptomer, men ikke tilhører en av gruppene som er listet opp under testkriterier, behøver du ikke testes. 

Du skal holde deg hjemme ett døgn etter at du er blitt symptomfri. 

Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden. 

Dine husstandsmedlemmer kan leve som vanlig og trenger ikke å være i karantene, men de skal være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. Hvis de får symptomer på luftveisinfeksjon, skal de selv holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet. 

Dette gjelder også helsepersonell. 

Det betyr at helsepersonell kan gå på jobb som normalt, selv om de har husstandsmedlemmer med luftveisinfeksjon som ikke er testet for covid-19. 

Sykdommen og symptomer

De fleste har symptomer på luftveisinfeksjon som kan gi  alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Feber, hoste og vond hals er de vanligste symptomer , men alvorlig sykdom og dødsfall kan forekmme, oftest  hos eldre og personer med underliggende sykdommer. 
God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med koronavirus.
Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Sykdommen smitter ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:
  • Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
  • Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
  • Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.

Når bør man søke legehjelp?

Hvis du er syk, hold deg hjemme. 

Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk. 

Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117. 

Ved livstruende sykdom eller skade - ring 113. 

 

Har du spørsmål om det nye koronaviruset? Hvis du ikke finner svar på fhi.no, ring: 815 55 015. 

 

Bør man bruke munnbind

Bør man bruke munnbind?
Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med 2019-nCoV. Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Reiseråd

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet gjelder i første omgang fra 14. mars til 14. april. Mer informasjon finnes her: Her finner du svar på aktuelle spørsmål om reiser og koronavirus.

Smittevernråd ved reiser: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/reiserad-knyttet-til-nytt-koronavirus-coronavirus/

Noen råd for å dempe bekymring og uro

1. Sett deg inn i myndighetenes anbefalinger 
Den beste informasjon om koronaviruset finnes på helsenorge.no og Folkehelseinstituttet sine sider, fhi.no. NRK.no gir også lett forståelig informasjon. Bruk pålitelige kilder til informasjon. Unngå mindre seriøse medier, som kan overdrive og forvrenge for å tiltrekke seg lesere. Vær nøye med å overholde retningslinjer og råd fra myndighetene. 

2. Begrens tiden du følger nyheter om pandemien
Vi trenger å følge rådene til myndighetene, men vi trenger ikke å oppdatere oss på nyhetene hele tiden - det vil kunne øke stress og engstelse. Sett gjerne av faste tider til å oppdatere deg. Utenom dette gjør du andre ting. 

3. Søk støtte hvis du har det vanskelig
Bekymringer og katastrofetanker er normalt å ha i den tiden vi lever i nå. Disse tankene kan være ubehagelige, men de er ufarlige. Forsøk å begrense bekymringer og katastrofetanker ved for eksempel å ha fokus utenfor deg selv.  Ring venner, kjente eller familie for å lufte tankene dine hvis du blir sittende og bekymre deg eller gruble. Dersom du ikke har noen du kan ringe til, ta kontakt med en hjelpetelefon eller psykisk helsetjeneste i kommunen. 

4. Fyll hodet med noe annet
Det er bra å holde seg opptatt med noe annet enn pandemien. Det kan være underholdning, spill, lek, være kreativ på ulike måter, lesing av romaner, fagbøker, tidsskrifter, podcast, hobbyer. 

5. Bruk kroppen
Vær i fysisk aktivitet hvis du har mulighet. Gå en tur eller finn på andre aktiviteter som holder kroppen i gang. Det demper uro, styrker robustheten og gjør det lettere å sovne på kvelden. 

6. Gjør noe for andre
Hjelp andre med praktiske ting uten å være i nærkontakt. Det kan være en hyggelig telefonsamtale eller hjelpe noen med å handle inn matvarer. Vær bevisst på å unngå smittespredning, og unngå hamstre i dagligvarebutikken. 

7. Vær et medmenneske 
Legg vekt på å være vennlig mot dine medmennesker, selv om du har det vanskelig selv. La ikke eventuell irritasjon, sinne eller frustrasjon gå ut over dine nærmeste eller meningsmotstandere på nettet. Det hjelper både deg selv og andre. 

8. Tør å be om hjelp
Dersom du må sitte i karantene eller holde deg unna andre mennesker fordi du er i en risikogruppe, er det mange som ønsker å hjelpe deg. Noen kan handle for deg eller lufte hunden din uten å komme i nærkontakt. Ta kontakt med kjente, naboer, nabolagsforeninger eller andre. Ikke gi opp om noen sier ‘nei’, de er kanskje i risikogruppe selv. 

9. Behold rutiner
Legg deg og stå opp til vanlig tid. Spis frokost, lunsj og middag på samme tidspunkt hver dag hvis det lar seg gjøre. Spis sunn mat. Rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet. Kroppen er et vanedyr og mangel på struktur kan skape uro. Høyt forbruk av alkohol eller andre rusmidler frarådes.»

 

Psykologspesialist Jens Jensenius . Videre bearbeidet av Envor M B Skårdalsmo.

Nyttige nettsider

Ønsker du mer informasjon, anbefaler Rakkestad kommune at du søker informasjon fra offentlige aktører med troverdig informasjon. Dette er nettsider vi anbefaler:

Ofte spurte spørsmål

Ordfører Karoline Fjeldstad, rådmann Alf Konrad Thode Skog og kommuneoverlege Astrid Rutherford svarer på spørsmål du kanskje lurer på; https://www.rakkestad.kommune.no/ofte-spurte-spoersmaal-oss-og-svar-fra-kommuneoverlege-ordfoerer-og-raadmann.6298267-173709.html