Gunerius var født på husmannsplassen Køya, under gården Kongsrud i Varteig 24. desember 1898.
Familien som besto av foreldrene, Gunerius og tre eldre søsken, en bror av faren samt en niese av faren, de flytta kort tid etter til Amdal i Tune. Og fra 1910 vokste han opp som pleiesønn hos familien Anne Marie og Tore Pedersen Bøe i Varteig.
Som ung reiste han til hovedstaden og arbeidet som trikkefører.
Rundt 1929 kjøpte han Stegetangen i Østbygda, og søkte tilflukt i stillheten og ensomheten.
Han var et oppfinnergeni, en tusenkunstner. Han bygde sitt eget orgel, han lagde radio, vindmølle for å skjære tømmer, traktor, lommelykter, jordbruksredskaper og klokker. Sjelden oppsøkte han sivilisasjonen. Han hadde ku, kalv og høner.
En del år arbeidet han på lensa, og som ekstrainntekt solgte han også tømmer.
Å lage klokker var en av hans hovedbeskjeftigelser.
Tatt i betraktning at han hadde svært begrenset tilgang på materialer, og at han lagde redskapen selv, er klokkene hans unike.
Han lagde tre forskjellige klokketyper: klokker som slår, klokker som spiller melodier og klokker som ikke lager lyd. I alt produserte han omkring femten klokker.
Måten han arbeidet på og fremstilte klokker var gammeldags, og han fulgte ikke med i utviklingen av urmakerfaget.
Orgelet han bygde var noe primitivt i oppbyggingen. Gunerius Johansen satt med store tresko bak orgelet og spilte og sang salmer.
Pipene er nå bevart på Borgarsyssel museum.
Kilde: Rakkestads historie B.IV : Bygdehistorien 1940-2000 / Guro Nordby. Utg. Rakkestad kommune 2002.
