Kirker i Indre Østfold"

Aremark kirke

Kirken ble tegnet av arkitekt P.H. Holtermann, og ved kongelig resolusjon av 11. desember 1858 ble det gitt tillatelse til å oppføre en ny kirke på den gamle kirkes tomt.
Byggekomiteen besto av Anders J. Taalsby, Amund J. Grinder og Anders I. Aarnes.
Grunnsteinen ble nedlagt den 13. august 1860 og kirken ble innviet av prost Wulff den 6. november 1861.

Askim kirke

Trekirke som er oppført i 1877-78 etter tegning av daværende ordfører A.C Furuholmen.
Altertavlen har i storfeltet et oljemaleri på lerret av Aug. Eiebakke (1907). Noe inventar fra den tidligere kirken i behold.
Middelaldersk steinkirke på samme sted ble revet i 1876. Mye gammelt inventar strøk med under brann i 1690.
Foten på den middelalderske døpefonten i kleber er å finne i kirken.
Adkomst: Følg skilt fra E18 i Askim mot sykehuset, deretter er det skiltet fra Askim sentrum og Eidsbergveien.

Bechs kapell

Privat kapell og gravsted for Peter Christian Bech som døde på gården Håkås i Båstad 17.august 1818. Sønn av danskfødte sokneprest Christian Bech i Trøgstad, drev Håkås til sin død og synes å ha vært en dyktig gårdbruker idet han var med på å legge grunnlaget for den senere så velkjente rødkollrasen i fylket. Kapellet ligger på en holme ut i Øyeren. Før sin død forberedte Bech byggingen ved å foreta masseoppfyllinger på holmen. Bygningen står så og si uforandret den dag i dag. Den er ganske liten, av tømmer, og med rørende tårnoppbygg over den lave døren. Bechs hest og hund er begravet like ved. Blant forberedelsene til sin egen gravferd forfattet Bech en nekrolog på latin og norsk, malt med sirlig skrift på en innrammet tretavle som inntil for noen år siden hang på veggen i kapellet (nå Trøgstad Bygdemuseum). Adkomst: Avkjøring ved Olberg RV22, sør for Båstad skole, mot Sandstangen, senere til høyre på vei til Søndre Håkås. Til fots vestover langs en driftsvei ned mot Øyern.

Båstad kirke

Tømmerkirke tegnet av Chr. H. Grosch, ferdig oppført i 1860.
Kirkegården ligger noe lenger sør på den nåværende RV 22.
På nordre del av kirkegården lå den gamle kirken, en uanselig tømmerkirke med takrytter og spir.
Den var bordkledd og tjærebredd. Revet ca. 1860.
Av gammelt inventar fins en romansk, meget enkel utformet døpefont av kleber og en middelaldersk klokke.

Eidsberg kirke

Kirken kalles "Østfold domen", er reist i siste halvdel av 1200-årene, herjet av brann på 1400-tallet og gjenoppbygd.
Påbygd og restaurert i 1880-81, og innvendig restaurert i 1950-årene. Murene skriver seg delvis fra den gamle middelalderkirken.
Alteret fra ca. 1600. Middelaldersk døpefont i kleber, prekestol fra 1662, utskåret i eik og malte treskulpturer "Adam og Eva" fra 1600-årene.
Kong Haakon Haakonssons lendmann Arnbjørn Jonsson på Valdisholm møtte Skule jarl i kirken i 1236.
De hadde begge en mannskapsstyrke med seg "for alle tilfellers skyld", men skiltes i fred etter å ha kommet til enighet.
Adkomst: ligger ved RV 124, ca 7 km sørvest for Mysen.


Telthuset ved Eidsberg kirke er et av de få telthus som ennå fins her i landet på sin opprinnelige plass.
Betegnelsen kommer av at slike bygninger ble reist for å skaffe trygg oppbevaring av militært utstyr, først og fremst telt.
Før var kirkene oppbevaringssted for dette. Telthus ble reist fra ca. 1700 og utover. Dette telthus antas å skrive seg fra den første tiden.
Det har hovedsakelig vært brukt av kavaleri (dragoner), men en tid også av artilleriet. Solid bygd av grovt tømmer, nå med utvendig panel på alle sider.
Innvendig er det loft med trapp, men ellers ingen rominndeling. Militær eiendom inntil for få år siden.
Nå overlatt Eidsberg kommune, og blir disponert av Eidsberg Historielag som en del av Folkenborg museum.

Heli kirke

Heli gamle kirke brant ned etter et lynnedslag. Kirken var en tømmerkirke fra 1861, og restaurert i 1951.
Dette var den tredje kirken på stedet. I 2001 ble den nye Heli kirke innviet.
Av kirkens interiør er bevart døpefonten med dåpsfat, 2 sølvlysestaker 4 gyldenlærstoler og nattverdsett.
Heli kapell ble oppført i 1928 etter at Jens Vrangen etterlot seg et testamente hvor han skriver at den etterlatte formuen på kroner 25.000,- skulle avsettes til gravkapell.
Gravkapellet ble restaurert i 1994.

Hobøl kirke

Kirken regnes som en av Norges best bevarte middelalderkirker. Kirken er bygget i gråstein i romansk stil (rundbuestil) på slutten av 1100-tallet.Døpefonten med granittkum og kleberstensfot, er fra middelalderen, og antagelig like gammel som kirken selv. Dåpsfatet i messing er fra tidlig 1700-tall med fiskesymboler, frukter og blomster.
Altertavlen fra omkring 1600 ble overmalt i 1703. Den viser innstiftelsen av nattverden.
Verdifulle klenodier er en messehagel fra 1732 og en fra 1993.
Adkomst: Det er skiltet fra E18 Elvestad, og fra RV120 mellom Elvestad og Moss.

Holmgrill kapell

Holmgill Kapell ligger i Bjørkebekk i Aremark og ble bygget på privat initiativ.
Tomten og tømmeret ble gitt av familien Anker, som også bekostet oppførelsen i 1901. Arkitekt H. Berle.
Den ble innviet den 27. februar 1902 av biskop Bang. Holmgill kapell ligger på en kolle øst for Asperen like ved svenskegrensen.

Hovin kirke

Tømret annekskirke til Spydeberg med fin beliggenhet på en høyde vest for Glomma.
Nåværende utseende fra 1720 etter gjennomgripende ombygging og forandring, opprinnelig grunnplan bevart. Uforholdsmessig høyt skip med litt lavere og smalere kor, sakristi, våpenhus og 8-kantet takrytter med høy hjelm. Alder kjennes ikke. Veien fra ferjestedet Onstadsund gikk like forbi.
Bratt ned for kirken på østsiden ligger Mariakilden som etter folketroen hadde undergjørende virkning.
Altertavle og prekestol fra 1600-årene, øvrig innredning fra 1854. Prekestolen utført av Thomas Schrop. En sølvkalk fra 1500-tallet og dåpsfat av messing fra 1575.
Middelaldersk klokke. Marikilden også kalt St.Olavs kilde, oppkomme like nordvest for kirken. Sti ned fra kirken, ca. 65 m.

Hærland kirke

Oppført av tømmer 1878. Klebersteinsdøpefont fra ca 1150, prekestol fra 1654 og altertavle malt av Aug. Eiebakke 1931. Altertavle fra 1702 i gravkapellet som er oppført 1924.
Den første kjente kirke lå på samme sted, det var en stavkirke. Den ble revet omkr. 1700, og i dens sted ble oppført en ny kirke ca. 1 km lenger mot nordøst. Den var tømret.
en nye kirken ble revet 1777 "formedelst Brøstfeldighet", og kirke nummer tre ble bygd på den gamle tomten.
Den er kjent fra J. N. Wilses Eidsbergs-beskrivelse og dessuten fra et gammelt fotografi.
Kirken var kledd med tømmermannspanel og hadde rektangulære vinduer. Revet 1877.
Adkomst: Sørsiden av E18 noen kilometer fra Mysen på vei mot Sverige.

Klund kirke

Bindingsverkskirke på gråsteinsmur, innviet 1888 etter at stedet i 300 år hadde vært uten kirke.
Det foreligger opplysninger om en middelalderkirke, omtalt som "øde kapell" i slutten av 1500-årene.
Den skal ha ligget på gården Klund, muligens på en kolle ca. 50 m nord for den nåværende kirke.
På kirkegården bauta over Alf Høgås som falt under krigen 1940 i Askim.
Adkomst: RV 21 vel 5 km nord for Ørje.

Mysen kirke

Oppført i bindingsverk 1903. Interiøret dekorert av Per Vigeland 1937, altertavle malt av Aug. Eiebakke 1903.
Kirken reist på Anton H. Mysen og hustrus bekostning. Ingen tidligere kirke.
 kirkeparken foran kirken bauta over en av bygdas falne i krigen 1940, fenrik David Blid, reist av idrettskamerater.

Rødenes kirke

Rødenes middelalderkirke ligger vakkert til på et nes nordvest i Rødenessjøen. Den ble antagelig bygget på 1200-tallet.
I årene 1703 -1709 ble den forlenget med 5,5 meter i vest og fikk det nåværende klokketårnet i bindingsverk.
Samtidig ble det bygd våpenhus i vest og sakristi ved korets nordside, begge i tre. Den middelalderske takstolen er bevart, mens det opprinnelige spontaket er dekket med teglstein.
På tårnet finner vi bl.a. Fredrik den IV's (1690-1730) inskripsjon. Fra middelalderen er det bevart et unggotisk krusifiks og en kirkeklokke.
Adkomst: Kirken ligger ca. 17 km. nord for Ørje på vestsiden av Rødenessjøen.

Rømskog kirke

En av de vakrest beliggende kirker i fylket, på en bjørkbevokst tange ut mot den åpne Rømsjøen, godt synlig fra store deler av bygda.
Oppført av solid tømmer i 1799 under ledelse av "Snekker-Jørn", påbygd etter ca. 50 år, ytterligere utvidet og omfattende restaurert i årene 1952-55.
Bindingsverk i vesttårn antagelig fra 1892. Før 1799 sto det på samme sted en stavkirke, antagelig oppført så tidlig som før 1300.
Den originale døpefonten og prekestolen (renessansearbeid fra 1617) som nå brukes, er fra stavkirken, likeledes alteret fra 1600-årene.
Messehagel av brunrød fløyel er fra 1701.
Adkomst: Det er skiltet til kirken fra RV 21 ved Rømsjøen.

Skiptvet kirke

Middelaldersk steinkirke med en særlig karakteristisk silhuett som skyldes den innskrånende takrytter over skipet.
Kirken ble herjet av brann i 1762, og noe av muren på sørsiden måtte mures opp igjen, og tårnet delvis rives.
Middelalderinventaret er borte, døpefonten forsvant visstnok i det 18. århundre. Altertavlen med maleri av Albert Lobech (1768) var på Norsk Folkemuseum inntil 1937.
Et middelaldersk hjulkors er innmurt i veggen over korportalen, og har en innskrift fra 1700-tallet (har vært gravkors).
Adkomst: Det er skiltet til kirken fra RV 115 sør for Skiptvet sentrum.

Spydeberg kirke

Bygdas hovedkirke er fra 1844. Til byggemateriale ble det i stor utstrekning brukt stein fra den gamle middelalderkirken som sto på samme sted, men som ble ødelagt ved lynnedslag i 1841. Beskrivelser og et kobber­stikk laget etter tegning av Jacob Nicolai Wilse i 1779 gir et godt inntrykk av hvordan middelalderkirken så ut. Kirken er noe usedvanlig for Østfold med sin strengt klassisistiske utforming og symmetri. Døpefonten fra middelalderkirken er ennå i behold, likeledes to trefigurer fra 1200­-tallet, et krusifiks og en madonna som opp­ bevares i Oldsakssamlingen. Kirkeklokkene er fra 1595 og 1625. Spydebergs eldste kirke er Hovin kirke, reist i 1720 nord i bygda. Heli kirke, syd i bygda ble rammet av lynnedslag i 1996. Ny kirke ble bygd, og vigslet i 2001. Adkomst: Spydeberg kirke ligger ved Rv. 120, 2 km. syd for E-18.

Tenor kirkeruin

I middelalderen annekskirke til Eidsberg. Ruinen ble gravd ut i 1950-årene, fundamentene nå godt blottlagt.
Over disse er bare skipets 130 cm tykke sørvegg bevart.
Kirken nedlagt ved reformasjonen, sto øde fra 1590. I 1619 hang ennå en klokke i kirken, og i begynnelsen av 1700-årene sto murene fortsatt nesten i full høyde.
En liten kirkegård hørte til. Spor etter kirkegårdsmuren er funnet. På Slitu gård fins noe middelaldersk inventar fra kirken, en madonnafigur av tre og en nøkkel.
Lysekrone av messing befinner seg på Norsk Folkemuseum.
Adkomst: Ved veien Slitukrysset - Eidsberg kirke. Lett synlig, markert med et støpejernskors.

Tomter kirke

Anneks til Hobøl kirke, tømmerkirke fra 1600-tallet, muligens eldre. Alt på kirken bortsett fra selve bygningskjernen, har gjennomgått store forandringer og reparasjoner.
Opprinnelig var det våpenhus foran vestportalen der tårnet står i dag - antagelig bygd 1854 etter riving av våpenhuset. Takrytter sto en gang på skipets tak.
Vindfløyen av smijern fra 1683 står nå på østsiden av taket. Av middelaldersk inventar har kirken et krusifiks og et senmiddelaldersk dåpsfat.
Alter og prekestol er fra 1600-årene. En av klokkene i tårnet er støpt i København i midten av 1700-årene.

Trøgstad kirke

Trøgstad kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1200-tallet, påbygd med sakristi på nordsi­den i 1697.
Kirken er i romansk byggestil og ble res­taurert 1905.
Utsmykningen er spesiell med skriftsete­ der som et belte rundt hele kirkerommet, og har ellers vakker utsmykning med en akantus altertavle fra 1712.
Under krigen i 1808 lå prins Christian August i bivuakk sammen med de norske troppene ved kirken. Ved kirken er det plassert en minnestøtte over prins Christian August.
Adkomst: Kirken ligger ved RV 22 sør for Skjønhaug sentrum.

Trømborg kirke

Bygd av tømmer i 1878 og senere restaurert. Like nord for den nåværende kirken lå en liten middelaldersk steinkirke med et tømret våpenhus.
Den ble i sin tid revet, men det fins fotografier både av eksteriør og interiør. En romansk døpefont i kleber fra denne kirken befinner seg nå i den nye.
Prekestolen og deler av altertavlen er på Folkenborg Museum.

Rett ned for kirken mot øst lå Mariakilden, en undergjørende kilde som i folketroen bevarte sin kraft helt opp i siste halvdel av forrige århundre.
Det ble ofret mynter til kilden, men den var antagelig mest besøkt av mødre som skylte småbarntøy i vannet som et middel mot sykdom og onde makter.
Kilden lå ved foten av den moreneryggen som Trømborg kirke ligger på, og her er det fremdeles rike vannførende lag. Selve den tømrede kilden er forlengst borte.
Men det var det samme vannet som inntil for kort tid siden sildret og rant i kjelleren under et hus ut mot riksvei 22 (nå revet).
Her var det i 1930-årene en liten brusfabrikk som reklamerte med at det ble brukt vann fra Mariakilden.

Ørje kirke

Først i 1931 fikk Ørje egen kirke (kapell). Det har ikke tidligere vært kirkested her. Den ligger på fjellknausen nord for Marker rådhus.
I 1981 ble kirken utvidet og fikk bl.a. kjøkken og peisestue i kjelleren. På slutten av 1990-tallet ble det bygd prestekontorer i tilslutning til kirken.
Adkomst: Rett nord for Marker rådhus på Ørje.

Øymark kirke

Trekirke innviet 1879. Den tidligere kirketomten lå 50-60 meter øst for den nåværende.
Her sto opprinnelig en stavkirke som det fins en god beskrivelse av etter en besiktigelse i 1688.
I 1721 blir denne kirken karakterisert som falleferdig, og det forrettes ingen gudstjeneste der lenger.
Etter biskop Deichmans ordre ble det i 1725 reist en ny trekirke i stavkirkens sted, og den fikk navnet "Vår Frelsers kirke".
Den brant i 1875, men det fins et fotografi av den. Altertavlen fra 1797 er fra den gamle kirken, likeledes den romanske døpefonten i kleberstein. Kirkeskip (fregatt) fra 1809.
På kirkegården minnestein over Ragnar Olsen som falt under krigshandlingene i 1940.
Adkomst: Ved RV 21 ca. 7 km syd for Ørje.

Menigheter i Borg bispedømme