Støy og helse

Med unntak av hørselskader fører ikke støy direkte til alvorlige sykdommer, lidelser eller dødsfall. De viktigste negative virkningene av støy kan deles inn i patologiske, fysiologiske, psykologiske og sosiale virkninger. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom disse inndelingene.

Moderat og kraftig støy, spesielt dersom den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen. Typisk er økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og noradrenalin) som gir forhøyet hjerterytme og økt blodtrykk på grunn av sammentrekning av pulsårer.

Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Psykiske reaksjoner på støy kan ha vesentlige virkninger på menneskets trivsel, velvære og helse. Reaksjoner kommer ofte uten at vi selv er klar over det. Reaksjonene er ikke entydig definert eller lette å måle. Stress er et eksempel på en psykisk virkning.

Støy og søvn

I en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå oppgir ca 5 % av befolkningen at de har problemer med søvnen på grunn av støy. Støy virker inn på søvnmønsteret og påvirker søvnen i retning av lettere søvn og våkenhet. Mennesker klarer ikke å venne seg fullstendig til støy under søvn, selv etter å ha vært utsatt for det i flere år. Konsekvensene av forstyrret søvn er:

  • tretthet
  • nedsatt velvære og yteevne dagen etter
  • økt risiko for ulykker

Dette kan ha negativ innvirkning på helsen hos dem som ikke har mulighet for å hente seg inn i stille perioder ellers i døgnet.

Krav til støy

Miljøverndepartementet vedtok den 31.01.05 ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging”. Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan og bygningsloven, men de er også retningsgivende for enkeltsaker, etablering av ny bebyggelse og ved etablering av ny støyende virksomhet / nytt anlegg. Det er denne retningslinjen som legges til grunn ved behandling av støysaker.