Grunnlag
I sin begrunnelse for tiltaket sier Stortinget og regjeringen at kommunene i de siste femti årene har fått stadig flere oppgaver og nytt ansvar – samtidig som kommunestrukturen i store trekk er den samme som midt på 1960 – tallet. Landets kommuner står på denne måte i dag overfor helt andre utfordringer – forventninger og krav blant sine innbyggere og i samfunnet som helhet – enn for noen tiår siden. 

Staten mener at dagens kommuner ikke er bærekraftige i forhold til de oppgaver og utfordringer de står overfor som samfunnsutvikler, samfunnsutbygger, planmyndighet, forvaltningsorgan og tjenesteyter i framtiden. Et ekspertutvalg er opprettet og har levert flere innstillinger som har med denne problemstillingen å gjøre. Det har lagt fram følgende tre anbefalinger for en god kommunestruktur:

  • Kommunene bør ha minst 15 000 – 20 000 innbyggere
  • Kommunestrukturen bør i større grad bygge på kommuner som såkalte «funksjonelle enheter»
  • Staten bør redusere detaljstyringen, og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagferdige demokratiske arenaer 

Målsetting med reformen
På grunnlag av ekspertutvalgets innstillinger, har Stortinget og regjeringen fastsatt følgende mål for kommunereformen: 
Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for enhetlig og oversiktlig forvaltning. 

Regjeringen har følgende mål for reformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner  
  • Styrket lokaldemokrati

 
Prosessen
Kommunene skal selv beskrive sin status og utrede og konkludere på sin framtid enten som egen kommune eller som en del av en ny, sammenslått kommune. Det skjer etter følgende plan:

Lokale og regionale prosesser
I det opplegget som er lagt, har kommunene 2015 på seg til først å fastlegge sin regionale tilhørighet og deretter gjøre en beskrivelse om sin egen stilling og vurdere og fatte beslutning om enten å bestå som egen kommune eller gå inn i en ny, sammenslått kommune. Vedtak skal være på plass høsten 2015. 
For kommuner som er enige, vil kommunal- og moderniseringsdepartementet fatte vedtak om sammenslåing våren 2016. Den nye kommunen er i så fall et faktum fra 1.1.18. 
I de andre sakene – der kommunene selv ikke avklarer spørsmålet – går saken til fylkesmannen – som oppsummerer prosessene i sitt fylke og sender et samlet materiale over til departementet for videre behandling. Det legger våren 2017 fram en helhetlig proposisjon om ny kommunestruktur fram for Stortinget. Den er ment å tre i kraft fra 1.1.20. 

Ifølge både Stortinget og regjeringen er hovedregelen at en ny kommunestruktur skal basere seg på frivillighet – dog slik at der det begrunner seg i regionale eller nasjonale hensyn kan Stortinget gjøre vedtak på tvers av en enkelt kommunes ønske. Det gir et element av tvang i prosjektet.

Rakkestad kommune er i gang med sine utredninger, og har så langt hatt kartleggings- og avklaringsmøter med andre kommuner i Nedre Glomma-, Indre Østfold- og Halden-regionen.

Det dreier seg om følgende kommuner:

  • Sarpsborg
  • Askim
  • Eidsberg
  • Marker
  • Aremark
  • Halden 

En egen «work-shop» - «mulighetsvurdering for sammenslåing» – med Eidsberg kommune ble avholdt i november 2014. Videre fant en «mini work-shop» - «mini mulighetsvurdering for sammenslåing» - med Halden og Aremark kommuner i fellesskap sted ultimo januar 2015. Etter planen skal Sarpsborg og Rakkestad kommuner ha en «work-shop» – lignende den som ble arrangert med Eidsberg kommune – senere i vinter. 

En rapport fra denne møteserien foreligger innen 1.3.15.  

Et sentralt element av kommunereformprosjektet er innbyggermedvirkning og innbyggerhøring. Det er planlagt et informasjons- og dialogmøte i Rakkestad kulturhus 4. mars d.å. på kvelden for innbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet. En ekstern innleder og rådmannen orienterer om kommunenes bakgrunn/historie, endringer i kommunestruktur og kommunenes oppgaver etter andre verdenskrig og innhold og realitet i kommunereformen så langt som det er kjent i dag. Det blir også satt av tid til spørsmål, synspunkter og dialog på temaet.

Møtet blir senere særskilt annonsert.