Kirker i Rakkestad
Rakkestad er rik på kirkekultur. Kirkene har spor etter middelalderen, enten i form av ombygde middelalderkirker eller inventar. Kirkene har en solid forankring i lokalsamfunnene også i dag. I vår landlige beliggenhet med til dels små lokalsamfunn er kirkene et naturlig samlingspunkt. Kirkene blir mye benyttet som kulturarenaer. Det er flotte visuelle lokaler, og mange av kirkene har en akustikk som gjør dem særdeles godt egnet som konsertlokaler.
| Tilsynelatende en murkirke fra 1800-tallet, men i virkeligheten en steinkirke fra middelalderen, innviet til jomfru Maria. Sitt nåværende utseende fikk kirken i 1875. En klokke i tårnet er det eneste middelalderinventar som er igjen, en typisk gotisk klokke med pilgrimsmerker og innskrift. Den andre klokken er fra 1776. I 1875 ble altertavlen fra 1696, døpefonten fra ca. 1700 og prekestolen fra samme tid bevart, men innredningen ellers helt fornyet. Adkomst: Kirken ligger 2 km sør for Rakkestad sentrum langs RV 22. |
| Tømmerkirke med rektangulær grunnplan og stående fas-panel. Skip og kor har samme bredde. Tårn foran vestgavlen og sakristi. Noe tvil om når kirken egentlig er oppført - om det skjedde i 1830-årene eller om det da bare ble gjennomført en større reparasjon av den tidligere kirken. Den er ellers preget av fullstendig reparasjon og utvidelse i 1870-årene. Os er kirkested helt fra middelalderen og har sitt navn etter den storgården som må ha ligget ved utløpet av Rakkekstadelva i Glomma. Den eldste kirken var en middels stor tømmerkirke kledd med spon, og et alderdommelig tårn av reisverk ved vestgavlen. Utvidet noe mot øst i 1634. I 1700-årene var taket så skrøpelig at det ble klaget over at det dryppet på presten under dåpshandlingene, og tårnet var erstattet av en støpul der klokkene hang. Omkring 1800 ser det ut til at kirken var helt forfallen. Dagens inventar er av nyere dato, men den ene klokken er middelaldersk. Døpefonten er et bilthuggerarbeid fra 1699. På kirkegården er noen støpejerns gravplater fra ca 1860. |
| Teglsteinskirke oppført 1862 etter at den opprinnelige middelalderkirken på stedet var blitt revet samme år. En del av den hugne stein i middelalderkirken er brukt i den nye. En tegning av kirkesanger Joh. Hansen viser hvorledes middelalderkirken så ut. Den var temmelig liten med rektangulært skip, et lavere og smalere kor og en høy takrytter midt på kirketaket. Våpenhuset av tre, gavlene var kledd med tjærebredde bord. Vinduene satt høyt oppe og var ganske små. Grunnen til at menigheten ville ha ny kirke i 1862, var at den gamle kirken var svært skrøpelig. Det hadde vært på tale å rive den allerede i 1820. Dessuten var den altfor liten. Den gamle kirkens prekestol fra 1554 er nå på Norsk Folkemuseum, og den nåværende er av langt nyere dato. Altertavlen er fra omkring 1700, det samme gjelder døpefonten fra 1689 som er av tre. Av treskulpturer har kirken en basunengel fra omkring 1700. Vest for den gamle kirken stod i 1700-årene et telthus for "det vestre Rachestad Infanterie-Compagnie". |




