Hva er sesonginfluensa?

Hva er sesonginfluensa ?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa.
To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirus type A deles videre inn i subtyper.

Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene avleggs.

 

Dråpe- og kontaktsmitte

Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.
Man kan også smittes ved direkte kontakt og i noen tilfeller kan smitte sveve i luften litt lenger enn for nærdråpesmitte. En liten smittedose er nok for å gi sykdom.

Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.
Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre - fem dager etterpå. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.

Når man har gjennomgått influensasykdom med èn virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder.

Forebyggende tiltak

Generelle smitteforebyggende råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre.
Hvis du er syk med feber, bør du holde deg orte fra arbeid, skole og barnehage, både av hensyn til deg selv og for å unngå å smitte andre. Barn kan gå i barnehagen når formen er god nok til det.

De viktigste forebyggende tiltakene forøvrig er vaksinasjon og medikamenter.
Sesonginfluensavaksinen inneholder de influensavirusvariantene som WHO anbefaler.
Vaksine for sesonginfluensa bør gis i september-november. Full beskyttelse oppnås etter èn til to uker.

Vaksinasjonen gir beskyttelse hos 50 - 80 prosent av de vaksinerte. Hvor god beskyttelsen er, avhenger av alderen på den vaksinerte og hvor god match det er mellom sirkulerende virus og viruset som er brukt i vaksineproduksjonen. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Risikogrupper

Risikogrupper som årlig bør vaksineres mot sesonginfluensa:

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tileggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon.
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • Alle fra og med fylte 65 år
  • Barn og voksne med:
    • diabetes, type 1 og 2
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma)
    • kronisk hjerte- og karsykdom, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum og pulmonal hytertensjon
    • kronisk leversvikt
    • kronisk nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
    • nedsatt immunforsvar 
    • svært alvorlig fedme (kroppsmasseindeks (KMI) over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa tugjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper

  • Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatte for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.
  • Husstandskontakter til svært immunsupprimerte pasienter bør vurdere å vaksinere seg mot influensa for å beskytte den immunsupprimerte.
  • Svinerøkterer og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
    Hovedhensikten med vaksinasjonen av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

Risikoutsatte grupper og andre grupper som anbefales influensavaksinasjon, kan få vaksine til redusert pris ved å henvende seg til sin fastlege eller evt. det kommunale vaksinasjonstilbudet.

 

Kildeinfo: Folkehelseinstituttet - Logo.png