Forsvarsverk i Indre Østfold
Østfold fylke er Norges festnings-fylke. Grensen mot Sverige har gjort at forsvarsanlegg ble bygget for vårt forsvar gjennom flere hundre år. I Indre Østfold fikk vi det første anlegget på slutten av 1600-tallet, og det siste ble nedlagt på 1990-tallet. I all hovedsak var det Glomma som var hovedbuffer, og befestningen langs elvas vestside skjedde rundt år 1900. Men også nærmere grensen ble det bygget forsvarsanlegg i samme periode. Unionsoppløsningen med Sverige i 1905 førte til at alle anlegg i fremste rekke ble demolert, og en ny storstilt utbygging av Norges sterke landbefestning ble resultatet; Fossumstrøkets festning.| Askim kommune |
 Langnes Skanse er en feltbefestning fra 1813-14, som ligger på Langnestangen ned mot Glomma. Anlegget hadde et omfattende vollverk av skyttergraver og egen kanonstilling på en høyde som kalles Batteriåsen. 2000 norske soldater ble disponert i og ved skansen, og den 9. august 1814 sto et av de siste større slagene mot svenskene her. Skansen ble evakuert etter tre harde trefninger og broforbindeisen til vestsiden revet. På toppen av Batteriåsen ble det i 1954 reist en minnestein på 140-års dagen for slaget i 1814. I indre skanse kan man også se rester etter skyttergraver samt også av veien ned mot Glomma, hvor pontongbrua til Spydeberg gikk. Adkomst: Skilt til Langnes fra E-18, 2 km vest for sentrum. |
|
Langnes brugallerier, forsvarsanlegg ved Langnes jernbanebru over Glomma, beregnet på å stanse angrep østfra over brua. Selve galleriene med skytestillinger er sprengt inn i fjellet nord for brua på Spydeberg-siden. To blokkhus i betong - ett på hver side av jernbanelinjen - står på Askim siden, på en knauset øy som danner østre landfeste for brua. Anlegget inngår som ledd i Fossumavsnittets befefstninger, som igjen er et ledd i den forsterkede Glommalinjen fra 1910. Nedlagt som militært anlegg i midten av 1930-årene. |
| Eidsberg kommune |
 Høytorp Fort er et sperrefort og bygd 1912-1918 i den såkalte "Glomma-linjen". Dette fortet var hovedfortet i Fossumstrøkets festning, som besto av: Høytorp Fort, Trøgstad Fort, brogalleriene ved Fossum veibro og Langnes jernbanebro. Det var oppsatt med til sammen 17 kanoner og flere mitraljøser. Ved mobilisering skulle ca.800 mann møte på fortet. Fortet ble mobilisert ved den tyske invasjonen i 1940 og kom i kamp. Den tyske okkupasjonsmakten fjernet alt skyts. Fortet var etter 1945 i mange år standkvarter for Transportregimentet. Omfattende restaurering pågår i regi av Foreningen for Høytorp Fort. Adkomst: Fra Rv. 22 i Mysen ved Momarken travbane. |
 Valdisholm, ( i gamle skrifter også skrevet Valdinsholm, og som navn på selve borgen Vallandsøhus, lokal benevnelse i dag er Vallersøy), liten øy i Glomma rett ut for gården Lindhol, med rester etter en borg fra Håkon Håkonssons tid. Ruinene er så vidt synlig over bakken, særlig fundamentene på vestsiden. Utgravd av arkitekt Peter Blix i 1896 og senere dekket over igjen. Her har det vært en borg med et kraftig hovedtårn og 7- eller 8-kantet ringmur. Borgen omtales flere ganger i Håkon Håkonssens saga, det heter bl.a. at kongen "lot husa Valdisholm". Kongens lendmann Arnbjørn Jonsson var borgherre her inntil sin død i 1240. Samme år ble borgen inntatt og plyndret av hertug Skule. Etter dette fins det få beretninger om borgen, men den har vært brukt også senere, både som feste for kongemakten og som fengsel. I senmiddelalderen forsvinner den ut av historien.  Borgen var bygd av murstein som det ennå kan sees mye av på øya. Den var brent på et sted inne på Skiptvet-landet som ennå for en del år siden ble kalt Teglstø. Her ble det i 1920-årene funnet rester etter et middelaldersk teglverk. Når det nå er så lite igjen av borgruinene, kommer det av at folk på begge sider av elva gjennom mange år hentet stein på øya til bygningsarbeider.Arkitekt Blix tegnet i sin tid en noe fantasifull rekonstruksjon av borgen. Denne rekonstruksjonen er i store trekk bifalt av middelalder-arkeologen Gerhard Fischer. Det er mye som taler for at Valdisholm kan ha vært befestet også før Håkon Håkonssons tid, men det vet vi ikke noe om. Et gammelt sagn forteller om en røverflokk som holt til på øya. (tolv "bjørne-brødre", alle med navn på -bjørn) skriver seg opp-rinnelig fra Saxo Grammaticus' Danmarkskrønike. Adkomst: Bare med båt. Landingsplass på sørspissen av øya. |
| Marker kommune |
| Ørjeavsnittets befestninger, permanente artilleristillinger på vestsiden av Ørje-elva og Rødenessjøen, oppført i årene 1900-1905 for å sikre landtilgangen til Kristiania (men kanskje vel så mye for å kunne oppholde et svensk angrep over grensen). Planlagt og foreslått av daværende forsvarsminister Georg Stang som et ledd i de såkalte grensefestninger (som ellers omfattet Kongsvinger festning, Dingsrud Fort i Høland, Fredriksten festning og Hjelmkollen Fort ved Svinesund). |
 Befestningene omfattet to sterke fjellfort, Søndre Fort på Likollen og Nordre Fort noen hundre meter nord, foruten et kanonbatteri på Vittenbergåsen i Rødenes. Fortene dels sprengt inn i fjell, skytset plassert i åpne stillinger med brystvern. Gode stillinger for infanteriforsvar til alle sider. Karakterisert av svenske militære sakkyndige som "icke ofarliga". Ansett som det sentrale ledd i grensefestningene. I de mest kritiske dagene i 1905 ble det opprettet en vaktstilling i forbindelse med fortene på Uttersrud noen km sønnenfor. Brakker, depoer og kommandantbolig bygd omtrent midtveis mellom fortene. Fortene revet i samsvar med Karlstadoverenskomsten 1905. Skytset overført bl.a. til nye grensebefestninger i Trøndelag (Hegra festning), der det ble nyttet med stor virkning under krigshandlingene i 1940. Nordre fort er et av Ørjefortene, som ble anlagt i årene 1901 - 1903. Fortene inngikk i de såkalte grensefestningene og skulle vokte grenseovergangen ved Ørje. Nordre Fort ligger på høyden like sydvest for Ørje sluser, og Søndre Fort litt lenger syd. Begge var bestykket med fire festningskanoner og to mitraljøser. På 1990-tallet ble Nordre Fort delvis restaurert. Herfra er det fin utsikt over Ørje og grensebygdene. Adkomst: Sti fra E-18 ved Ørje sluser eller sti fra parkeringsplassen ved Ørjetun. |
 Basmo festning ligger nordvest i Rødenes, ved grensen til Høland, Akershus. Her passerte hovedveien Oslo - Stockholm på 1600-tallet. Like etter Gyldenløvefeiden ble det anlagt en festning på den bratte kollen på Basmo for å sperre en eventuell svensk fremrykning mot Blaker og Christiania (Oslo). I 1683 sto det ferdig et 18 meter høyt tårn i fem etasjer. Etter hvert ble det bygget ca. 40 hus på og nedenfor festningen. På det meste var det 1350 mann og 24 kanoner på festningen. Den fikk imidlertid ingen militær betydning og ble demolert i 1745. I 1987 begynte restaureringen av festningen, som fortsatt pågår. Adkomst: Parkering ved RV 123 nord vest i Rødenes, ved grensen til Høland. |
| Vittenbergåsen batteri detasjert anlegg i Ørjeavsnittets befestninger fra 1900-1905, med oppgave å hindre adgangen til Kroksund fergested og overfart her for en angriper østfra. Anlagt like sør for fergestedet på en høy ås vest for Rødenessjøen. Beregnet på posisjons- og feltskyts. Demolert i henhold til Karlstadoverenskomstens bestemmelse om en nøytral sone, bare ubetydelige spor igjen. Batteriveien stort sett intakt og kan følges i hele sin lengde. Praktfull utsikt over Rødenessjøen. Adkomst: Fra veien Kallak-Skislett gårdsvei opp til øverste Glunnberg-gård. Batteriveien kan finnes opp i skogkanten her (kjennetegn: Steinsetting under veidekke av torv og mose). Øverst oppe, der veien begynner å helle ned mot øst, fortsetter batteriveien mot venstre, men er her mer utydelig. |
| Skiptvet kommune |
| Kjellåsbatteriet, anlagt 1902-03 som ledd i befestningen av Glommalinjen mellom Fetsund og Fredrikstad, egentlig for å styrke landforsvaret av hovedstaden i sin alminnelighet, men kanskje først og fremst for å stanse et angrep fra Sverige om unionen skulle sprekke. Batteriets hovedoppgave var å sperre tilgangene til Grønnsund ferjested og overgangen her. Bygd av gråstein, jernbjelker og betong. Åtte standplasser for kanoner, dekkende ammunisjonerom. Blant de samtlige batteriene på vestsiden av Glomma er dette det største i utstrekning. Adkomst: Fra Sundås ved Grønnsund veien mot Vamma, opp bakken og inn på første gårdsvei til høyre. Gjennom skogen, så til høyre og nesten fram til husene på Kjellås. Her går det et lite drag ned til høyre. Ca. 50 m nedover, og gjerde og port til anlegget sees til venstre. |
|
Staås-batteriet, anlagt omtrent samtidig som Kellåsbatteriet og i samme hensikt. Blant de mange batterianleggene fra 1900-05 peker dette seg ut som særlig verd et besøk, både på grunn av sin beliggenhet øverst på en sparsomt bevokst kolle med fin utsikt til alle kanter, og selve anleggets ffestningslignende karakter. Det var beregnet på 6 kanoner (posisjonsskyts). |
| Spydeberg kommune |
| Umiddelbart før århundreskiftet ble det anlagt noen ganske få befestningsanlegg langs vestsiden av Glomma fra Øyeren til Fredrikstad, med front østover. Fra 1901 og fram til unionsoppløsningen i 1905 ble antallet av slike anlegg betydelig økt, inntil det i alt var 11 anlegg, permanente batterier av vekslende konstruksjon og for vekslende antall kanoner. Hele fire av disse ligger i Spydeberg, da det såkalte Fossumavsnittet med bru for hovedforbindelsen Kristiania-Sverige, bru for jernbane og to mulige fergeoverganger (Onstadsund og Grønnsund) ble ansett som viktige. Fossumavsnittets befestninger, anlagt 1907 i samsvar med en ny forsvarsplan som ble lagt opp da grensefestningene mot Sverige ble demolert. Glomma ble da hovedforsvarslinje. Sentralt i den skulle Fossumavsnittet (med deler av Askim, Trøgstad og Eidsberg) utgjøre et sterkt bruhode for sikring av overgangene ved Glomma. I Spydeberg ble det anlagt såkalte brugallerier ved Fossum veibru og Langnes jernbanebru. |
 Brugalleriene ved Fossum og Langnes, innsprengte forsvarsanlegg med vestre landfeste for den tidligere veibrua og jernbanebrua, beregnet på å stanse fientlige angrep over bruene østfra uten å være nødt til å sprenge dem. Anlegget ved Fossum består av en gang i fjellet høyt over veien, med skyteskår for mitaljøser rett mot brua. Ved Langnes er anlegget mer åpent. Dette er også styrket med to betongblokkhus på en liten holme på Askim-siden der jernbanen går. Anlegget var til ingen nytte da krigen kom i 1940, idet det tyske angrepet kom stikk motsatt retning av det som var ventet da det ble bygd. Adkomst: Fossum-galleriene sees i fjellveggen like opp for det som en gang var vestre landfeste for Fossum bru. |
| Gråkollen batteri, anlegg i Glommalinjen fra 1902-03, vakker beliggenhet på en høyde ut mot Glomma, men uten særlig utsikt i noen retning. Ga plass for 4 posisjonsakanoner på høytliggende standplasser. Dype, delvis innsprengte ammunisjonsrom i brystvernet. Gjenstående grunnmur til kanonskuret. Adkomst: Fra oppkjørselen til Spydeberg kirke ca. 500 m nordover, opp gårdsvei til høyretil et hus på venstre hånd (Solli), forbi huset rett opp i skogen 70-80 m til den gamle batteriveien, herfra videre på den et par hundre meter. |
| Langnesbatteriet, batterianlegg i Glommalinjen på gården Bovims grunn. (Navnet Langnes hører egentlig hjemme i Askim og er brukt som benevnelse på batteriet på grunn av det nære naboskap med Langnes jernbanebru og den historisk kjente Langnes skanse). Anlagt 1899 i Glommalinjens første utbyggingsperiode. Omfatter et areal på 37 da skogsterreng på en lav ås som faller bratt ned mot jernbanelinjen og brua i sør. Brystvernet har front mot Onstadsund i nordøst, men har også to kanonstandplasser mot Fossum veibru i sør. Plass til 6 kanoner. Helt overdekke ammunisjons- og mannskapsrom. Rester etter kanonskur og annet hus. Vei tvers gjennom området. Adkomst: Fra krysset vest for Hovin kirke veien sørover til Bovim, gjennom gården, ned i et dalsøkk, videre langs skogkanten (med skogen til høyre) 7-800 m. (I fjellet under batteriet er det ut mot elva forsvarsanlegg av nyere dato). |
| Skoro- (Skårud-)batteriene, henholdsvis nordre og søndre batteri, anlegg i Glommalinjen fra 1902-03. Ligger et par-tre hundre meter fra hverandre, det nordre like øst for gården Skoro (Skårud), det søndre inne i skogen noe lenger sørøst. Nordre batteri har front mot øst. Beregnet på 6 feltkanoner plassert i standplasser, dels sprengt inn i fjellet med lavt brystvern. Oppkjøringsvei fra gården. Trappeforbindelse i søndre ende til vei som fører til det andre batteriet. Søndre batteri har front mot Onstadsund i sør. Plass for 4 posisjonskanoner i høytliggende standplasser. Dels oppmurt, dels utsprengt brystvern i over mannshøyde. Fullt overdekket rom på baksiden av batteriet foruten ammunisjonsrom i brystvernet. Irregulært anlegg med fin utnyttelse med fin utnyttelse av naturlige muligheter. Adkomst: Fra hovedveien ved Hovin kirke nordover vel 1 km, gårdsvei til høyre, ca. 200 m til Skoro (Skårud) - gården sees fra hovedveien. Nordre batteri like opp for husene (østsiden). Til søndre batteri - trappeforbindelse sørover ned på batteriveien, ned langs denne, til høyre over åpent hogstfelt. Kan være vanskelig å finne. |
| Trøgstad kommune |
 Trøgstad Fort er en del av Fossumavsnittets befestninger, anlagt på Trøgstd Varde ca. 1,5 km vest for Skjønhaug sentrum. Påbegynt i 1912, ferdig 1917. Sterkt fjellfort med nedsprengte magasiner og forlegninger, og med kanoner i dreibare pansertårn. Sammen med Høytorp Fort i Mysen, kanongalleriene ved Fossum veibru og Langnes jernbanebru i Askim skulle fortet sikre et bruhode i Glommalinjen i tilfelle et angrep fra øst. Planene for en slik forsterket Glommalinje ble lagt allerede et par år etter unionsoppløsningen i 1905 da grensefestningene måtte nedlegges i samsvar med Karlstadoverenskomsten. Fortet var stilt i reserve i 1930-årene, men var bemannet i aprildagene 1940. Stikk i strid med alle forutsetninger kom angrepet vestfra over Fossum. Kamp mot tyske styrker som rykket sydover fra Fetsund. Den tyske okkupasjonsmakten fjernet alt skyts. I perioden 1960-95 var Trøgstad Fort et av Norges Nike-batterier. Selve forlegningen består av særegen trebebyggelse. Trøgstad Fort eies i dag av Trøgstad kommune. Området rundt fortet er et attraktivt tur- og friluftsområde.Adkomst: Fra RV. 22 sør for Trøgstad sentrum. |
