SLEKTNINGER som har arverett etter avdøde, deler man inn i tre arvegangsklasser:

1 : Arven skal i første rekke gå til avdødes barn, de såkalte livsarvinger. Har avdøde flere barn, er hovedregelen at de deler likt. Er barnet død før arvelateren, arver eventuelle barnebarn (og disses barn igjen hvis både barn og barnebarn er døde) med lik del på hver gren. Livsarvingenes arverett kan som følge av pliktdelsreglene bare i begrenset grad oppheves ved testament. Barn som er født utenfor ekteskap, arver og blir arvet av faren og hans slekt når farskapet er fastslått etter reglene i barneloven. Et adoptert barn arver ikke sine biologiske foreldre og deres slekt, og det blir heller ikke arvet av disse. Adoptivbarn arver imidlertid sine adoptivforeldre og deres slekt på samme måte som adoptivforeldrenes egne barn. Likeledes arver adoptivforeldrene etter adoptivbarn etter de vanlige reglene.

2 : Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene. Foreldre arver likt. Lever ikke foreldrene, arver avdødes søsken. Er en av arvelaterens foreldre død og har etterlatt seg livsarvinger, går den ene halvparten til den gjenlevende av foreldrene, mens livsarvingene etter den avdøde av foreldrene arver den andre halvparten.Hvis avdøde verken har livsarvinger eller foreldre med livsarvinger, går hele arven til ektefellen.

3 : Arven går til slektninger, dvs. arvelaterens besteforeldre eller avkom etter disse, men ikke til fjernere slektninger enn fettere og kusiner. Ektefellen har arverett etter avdøde også når det er arvinger av første og andre arvegangsklasse.

 
Staten kan også være arving til et bo hvis avdøde ikke har slektninger eller ektefelle og heller ikke har utpekt arvinger i testament. Staten kan i særlige tilfeller gi avkall på arv til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær, men som ikke har arverett etter loven.

 

TINGRETTEN KAN GI NÆRMERE OPPLYSNINGER OM ARV

Kilde: Norge.no