Adopsjon
Den aller viktigste bakgrunnen for å velge å bli adoptivforeldre er at en ønsker seg barn. Det gjelder både de som allerede har egenfødte barn, og de som av ulike grunner ikke har det.
Den formelle godkjenningen av adoptivforeldre gjøres av norske myndigheter ved ett av de fem regionkontorene under Statens barnevern og familievern (Bufetat). Her følger en kort oppsummering av de viktigste reglene som gjelder for godkjenning av adoptivsøkere:
- Loven fastsetter en nedre aldersgrense på 25 år som vilkår for å adoptere. I retningslinjene er det en øvre aldersgrense på 45 år, som praktiseres noe mer fleksibilt enn den nedre grensen. Hvis f.eks. den ene ektefellen er betydelig yngre, vil man i noen tilfelle tillate en litt høyere alder enn 45 for den andre.
- Det kreves at adoptivsøkere er gift med hverandre når en skal adoptere. Ekteskap, eller dokumentert samboerskap (betyr at samboerskapet må være registrert i folkeregisteret) må ha en varighet på minimum to år.
- Norsk lov åpner også for at enslige kan bli adoptivsøkere. Imidlertid er godkjennelsespraksi i Norge noe strengere for enslige, og det er dessuten få opprinnelsesland som prioriterer enslige søkere.
- Søkerne må i utgangspunktet ha god helse, men det skal legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid.
- Det kreves at søkerne har sikker økonomi slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men at økonomien er trygg og stabil.
- Adoptivbarnet bør være det yngste i familien. Det bør minst være to års aldersforskjell mellom adoptivbarnet og søkernes øvrige barn.
Kilde: Norge.no
