A A A
Vær fra yr.no
Skyet

To veier til Linnekleppen i Rakkestad

Fottur til Nord-Europas eneste bemannede branntårn, fineste utsikten i fylket. 6-7 km, 2 timers gangtid. Mange botaniske godbiter underveis. Beliggenhet: Nord vest for Strømsfoss. Kart: N 50, kartblad Øymark eller "Fjellakartet" .

Adkomst:
Tur 1: For utgangspunkt ved småbruket Tiuren: Følg rv. 124 fra Rakkestad sentrum. Ta til venstre ved Tjernes videre mot Dalen og Tiuren.

Tur 2: Følg rv. 124 til skiltet oppgang til Linnekleppen. Her er det gode parkeringsmuligheter. Avstand fra Rakkestad 17 km, fra Strømsfoss 8 km.
Forskjellige ruter - samme mål. To forskjellige ruter fører opp til tårnet.
 
Tur 1 starter ved det lille nedlagte småbruket Tiuren i Degernes nordvest for Linnekleppen.

Tur 2 starter på "fjellovergangen" mellom Degernes og Marker, rett sør for Linnekleppen. Begge rutene er blåmerket og er henholdsvis ca. 6 og 7 km tur - retur.

Rute fra Tiuren i Degernes
Velger du ruta opp fra Tiuren, anbefales å starte fotturen ved Dammyrtjern hvor det er snaut 1 km å gå langs skogsbilvei før Tiuren. Ved å starte her kan du gå fra skogsterreng og inn i et gammelt, fint kulturlandskap rundt det vesle nedlagte bruket. For å komme inn til Dammyrtjern eller Tiuren følger du rv. 124 105 fra Rakkestad sentrum ca. 9 km mot Aremark og tar så til venstre mot Dalen. Følg denne veien inn til du kommer til en skogsbilvei med bomavgift. Herfra og inn til Dammyrtjern er det ca. 1,5 km.

ØYENSTIKKERE, ØRRET OG INSEKTER
Dammyrtjern er i seg selv verdt et stopp. "Tjern" er kanskje en overdrivelse. Det er nesten bare nedenfor innoset at det er åpent vann. Resten er gjengrodd og bærer mer preg av blautmyr. Når insektene klekker, vil du likevel kunne oppleve at ørreten vaker i det lille åpne vannspeilet. Er du interessert i øyenstikkere, er Dammyrtjern en av fire sikre steder i Norge hvor du kan finne den gulflekkete metalløyenstikkeren (Somatochlora lavomaculata). Flygetiden for denne arten er juni / juli, og den regnes som en truet art i Norge. Enkeltbekkasin og grønnstilk har hekket på myra, trana beiter her og i bekken ovenfor brua hekker Norges nasjonalfugl, fossekallen. 300 m innover grusveien åpner skogen seg, og du står i et gammelt kulturlandskap med slåttemark og beiteenger. Heldigvis blir stedet fortsatt beitet, slik at marka ikke gror igjen og urtene forsvinner. "Sagtomta" heter enga på høyre side av veien. Det er ingen sag her lenger, men til gjengjeld kan du finne mange fine blomster som f.eks. solblom og griseblad. Begge disse er slåttemarksarter, men klarer seg også i beitemark om det ikke benes for hardt. Nattfiol vokser også her. Har du tid og flaks, kan du kanskje finne høstmarinøkkel også en liten bregne som ikke har blitt funnet i Østfold siden 1962. Den vokste her på enga i 1958, og finner du den vil det være en liten botanisk sensasjon.

Litt lenger framme deler veien seg. Der skal du rett fram ca. 50 m, så svinger du av til høyre på en traktorvei. Den blåmerkede løypa begynner her, og følger traktorveien noen hundre meter innover. Etter hvert som du nærmer deg oppstigningen til åsryggen Sjøloksen blir traktorveien dårligere, og går over til å bli en sti. Den første kilometeren er ikke så spennende da skogen her er relativt intensivt drevet, men når du nærmer deg søndre Skottjern kommer du inn i gammelskogen.

DU KAN FINNE BÅDE MOLTER OG ORKIDEER
Her og der langs stien vokser vår vanligste orkidé, Flekkmarihand. Har du øynene med deg vil du også kunne finne den nydelige lille blomsten storblåfjær, som gjerne vokser i selve stien. Er det den rette tida kan det være bra med molter på de små myrene langs stien, og blåbær er det mye av. Etter Skottjern går stien over nok en markert nord- sørgående åsrygg. I draget på andre siden ligger det lille myrtjernet Køldyvelen. Berggrunnen i skrenten ned mot Køldyvelen er mer næringsrik enn gneisen ellers i området. Det er tydelig på vegetasjonen, for her vokser det både blåveis og fagerklokke langs stien. På myra ca. 50 m sør for tjernet står det en liten bestand av den nydelige røde orkideen smalmarihand. Dette er en botanisk godbit som bare er funnet åtte andre steder i fylket. Dessverre er myra grøftet ut i forbindelse med en traktorvei, og den engang så idylliske lille myra er et trist syn i dag.

Orkideens dager er nok derfor talte, men den vil forhåpentligvis stå ennå noen år.
Etter Køldyvelen er det bare noen hundre meter igjen til branntårnet på Linnekleppen, men det er bratt så det tar sin tid. Vel halvveis på den siste etappen får du "drahjelp" av utsikten utover Øymarksjøen i Marker.
 
Branntårnet er plassert på høyeste punktet på Linnekleppen, som med sine 325 m.o.h. er blant de høyeste toppene i fylket. Bare Slavasshøgda (336) og Haukenesfjellet (335) og et par til i Rømskog er noen meter høyere, men den beste utsikten finner du her. Fra branntårnet kan du på klare dager se helt til Gaustadtoppen, 170 km vestover. Holmenkollen og store cruiseskip på vei ut og inn Oslofjorden er det også mulig å se.

LINNEKLEPPEN BRANNTÅRN
Det 17 m høye branntårnet ble bygget i betong i 1935 og erstattet det gamle tretårnet fra 1908. Her har Østfold Skogselskap drevet brannvakt siden 1908, og tårnet er i dag Nord-Europas eneste bemannede skogbrannvakttårn. Det har etter hvert blitt mange som har fått sitt utkomme av å sitte her og skue utover skogene etter mistenkelig røyk. Den som har en bortimot uslåelig rekord i så måte er Johan Olsen fra Degernes som satt her i hele 35 sesonger fra 1942 til 1976.

Brannvokteren i dag (1995) er Thor Krog fra Marker. Han har sittet brannvakt her i 9 sesonger så langt, og kan fortelle at han har 1500-1600 besøkende fra alle verdenshjørner her oppe hver sommer. Og alle som vil, er velkomne opp i tårnet for å slå av en prat. Den absolutt mest brukte ruta opp til Linnekleppen starter imidlertid ved rv. 124 omtrent 17 km sørøst for Rakkestad sentrum. Denne ruta er samtidig også den best tilrettelagte. Starten er tydelig merket med et blått skilt hvor det står Linnekleppen 3,5. Det står på "fjellovergangen" mellom Rakkestad og Marker.

Langs stien er det satt opp informasjonsplakater om hvilke treslag du passerer, om forsuring, skogbruk, elg mm., og det er gode parkeringsmuligheter for bil ved utgangspunktet. Stien er opprinnelig blåmerket, men er nå så tydelig at merking er helt unødvendig. Til å begynne med går stien i en traktorvei over ei hogstflate, men etter flata går resten av turen i eldre høystammet furuskog. Etter ca. 1,8 km dukker det opp et lite idyllisk tjern på østsiden av stien, Svartetjern som ligger 234 moh. Jordsmonnet er skrint i dette området, og furu dominerer blant treslagene. Med det samme det blir litt fuktig mark, vokser det frodig grønt gras. Dette heter blåtopp og er antakeligvis den vanligste grasarten i Østfoldskogene.
BLÅTOPP

 

Lett å kjenne igjen selv om det er tørt, da det ikke har et eneste ledd på strået mellom rota og akset. Kanskje har du også lagt merke til de grønne "fløyelsputene" i forskjellige størrelser langs stien. Dette er blåmose ( leucobryum glaucum), som har sin utbredelse i en stripe langs kysten og derfor ikke finnes i de nordligste delene av fylket. Etter 2,5 km kommer du fram til det litt større Delingstjern. Som navnet tilsier ligger dette i delet mellom Rakkestad og Marker kommuner.

Stien går over et lite myrdrag i nordvestenden av tjernet, og her må du balansere litt på noen stokker som er lagt over de våteste partiene.
Ser du en gul blomst som det vokser rikelig av på denne myra, er det rome (narthecium ossifragum) som hører til liljefamilien. Den gangen det var vanlig å ha dyr på beite i skogen, var romen lite velkommen da den er giftig for dyra. Etter Delingstjern går stien over på vestsiden av åsryggen. Terrenget blir litt villere den siste biten før toppen og branntårnet, men det er greit å gå. På området nedenfor tårnet er det satt opp sittebenker hvor utsikt og medbrakt mat kan nytes før du snur og følger stien tilbake.
 
 
 

Tilknyttede sider

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut